I dag har jeg klemt trær (for en College Meeting-film, slapp av). Og vært trøtt. Så nå skal jeg sove litt, og så lese litt Hamsun (hjerte). MEN skrev faktisk et innlegg i går natt jeg glemte å publisere fordi jeg var for trøtt. Så here it goes:
Gud, så mye jeg tenker på jul og ferie om dagen. Nå har jeg 10 (snart 9) dager igjen her på Vestlandet før jeg drar til England med familien og så hjem. Det er utrolig rart, gleder meg utrolig masse til å kunne sitte alene i et rom i mer enn 10 minutter, høre på radio, se på nyhetene (utrolig nok er det det eneste jeg savner av tv, fordi jeg føler jeg ikke har peiling på det som foregår i verden, filmer og sånn kan vi jo se her), kunne åpne kjøleskapet og velge akkurat det jeg har lyst på, ha mindre enn 5 ting på agendaen hver dag og rett og slett slappe av. Og selvfølgelig å se alle hjemme igjen. Men kjenner også at jeg ikke har lyst til å dra herfra i det hele tatt! De siste månedene har vært utrolig intense, og virker mer som et år. Jeg har hatt utrolig mange opplevelser og fått venner fra hele verden (virkelig hele verden) og alt virker litt som en drøm. Jeg vet ihvertfall at jeg kommer til å savne menneskene her masse, og rommet mitt, og Flekke, og til og med kantinematen (ihvertfall litt...).
Har ikke oppdatert siden før November Break, så her er kort om hva som har skjedd siden sist:
Jeg har hatt en... hva skal jeg si, veldig minnerik uke i Praha, med en stor gjeng fra skolen. Utrolig rart å kunne kjøpe klær, kaffe latte, se mennesker du ikke kjenner (føler meg som en alien eller huleboer når jeg kommer ut i «store byen») gå ut om kveldene osv. Men helt utrolig deilig. En av beste turene noensinne, har minner jeg absolutt ikke glemmer med det første.
 |
| Spesialskole på tur! |
Da jeg kom hjem til campus på søndag kveld etter Nov. Break, var det første jeg fant på døra mi en lapp om at jeg måtte komme til Summer (house-mentoren min) så fort som mulig, og at alle romkameratene mine var der. Hun hadde laget middag til oss (det går på rundgang), som bestod av masse indisk mat (som var godt nok krydret til at alle tok av seg hvertfall ett lag med klær) og vafler, brownies, is og fruktsalat til dessert. Det var en perfekt avslutning på ferien, og det føltes virkelig som å komme hjem da jeg kom tilbake til campus.
Så kom Cato Zahl Pedersen på besøk en av dagene, og holdt foredrag om motivasjon osv. Så oppslaget i kantina ca 1 time før det startet, men heldigvis tidsnok til å rekke det, for det var utrolig inspirerende. Fikk også hilst han fra Ås («håhå, rett i nabolaget du da?»).
Jo, så var det, som alle andre steder, Harry Potter 7 tid her også. Skolen fiksa en buss til Dale for de som ville se kinoen, skal være helt ærlig og si at jeg ble en smule overrasket/skremt over hvor engasjert noen av elevene var (blant annet et par canadiere, som gikk i kapper hele dagen). Menyen i Kantina forrige uke var også skrevet i trylleformler.
Forrige helg var vi også i Førde for Amnesty og samlet underskrifter for kvinnene i Nicaragua. Jeg og Meta (Tyskland) har funnet ut at vi gjør et bra veldedighetspar sammen; først forklarer jeg folk om aksjonen, og bruker hun det hun kan av norsk og spør om de vil ha ein button, eit postkort eller ein ballong. Gøy å se reaksjonene til nordmenn (unntatt de som begynner å løpe med en gang de ser oss. Eller, det er litt gøy det og). Vi samlet ihvertfall flest underskrifter, ca 80 på litt over en time, så vi feiret med oreokake og kakao på en kafé.
 |
| Amnesty International RCNUWC (eller fatcamp, ved første øyekast). |
Denne fredagen lagde jeg og Inger-Louise middag til de personlige andreåringene våre, Oda og Andreas, hurra for hjemmelaget middag og de beste andreåringene! Senere dro vi på jazzkonsert i Snikkarbua med Mark's (mannen til Jeanie, engelsklæreren min) trio. Kjempekoselig!
Resten av helga har jeg vært «På Flukt», som er en noe mildere versjon av Camp Refugee, for de som vet hva det er. For de som ikke vet det, er det et rollespill som varer i 24 timer, og man får en smakebit av hvordan livet som flykting er. Hele rollespillet fikk et litt annet perspektiv da flere av elevene har førstehåndserfaring med å være flykting selv. Det gjorde ikke like stort inntrykk på meg denne gangen, både fordi jeg har gjort det før og fordi opplegget var litt mindre intenst. Men allikevel en opplevelse, og er glad jeg ble med. Å delta i et slikt rollespill burde være obligatorisk for alle norske tenåringer.
 |
| Tatt fra På Flukts hjemmeside |
Så har ikke vært i stand til å gjøre omtrent noe konstruktivt ellers i dag, unntatt å spise pepperkake og mandarin. Det er jo forsåvidt litt konstruktivt i seg selv :)
Neste uke og helg kommer til å bli utrolig stappa. Har som vanlig masse lekser, men i tillegg er det House Competition, Christmas Show, Christmas Dinner, Dance Show, enda en Amnesty- aksjon (sjekk den ut og signer for menneskene i slummen i Kenya! Tar dere ca 30 sekunder og så kan dere leve i god samvittighet resten av dagen, hurra!: http://amnesty.org/en/appeals-for-action/stop-sexual-violence-against-nicaraguan-girls-listen-their-voices-act-their-words) + en nordisk overraskelse, hoho... Så har øvinger hver dag denne uka, i tillegg til EAC's. Skal få lurt inn tid til å dekorere rommet, lekser og trening i tillegg (håper jeg).
Woho, så slik går livet i kaaalde Flekke! Det er ca -15 her, og sånn 2-3 cm av frost. Har aldri sett noe lignende, det er utrolig pent, skal ta bilder av dypfryst postkort en dag snart.
Nå har jeg vært i bursdagen til Nikita (min «droch») fra Russland, eller stafett i auditoriet i bare boxer og med diverse hindringer for hans del, og skal dope meg ned på paracet for å drepe hodepinen min som har fulgt meg i 4 dager nå.
Så nå legger jeg meg i den varme, trygge sengen min jeg ikke lenger tar helt for gitt.
God natt!
 |
| Gleder meg! |
